søndag 17. mai 2009

Bankstruktur og bankregnskap

Etter den annen verdenskrig har det i alle industriland skjedd en markant konsentrasjon blant både forretningsbanker og sparebanker. Gjennom oppkjøp og sammenslutninger er tallet på selvstendige banker blitt redusert. Slik konsentrasjon har stort sett skjedd innenfor hver bankgruppe, men det finnes også eksempler på at forretningsbanker har overtatt sparebanker.

Ved å etablere virksomhet i flere land er de største bankene i stigende grad blitt multinasjonale. Dessuten har store forretningsbanker utviklet seg til finanskonsern ved å erverve finansieringsselskaper, kredittforeninger, forsikringsselskaper, meglerforetak og andre finansforetak. Ledelsen har ment at det er mer lønnsomt å drive i stor skala og i stor bredde enn i liten.

Som private foretak må bankene være lønnsomme. Inntektene må overstige kostnadene. Den viktigste inntektsposten er rentenettoen, dvs. differansen mellom bankens renteinntekter av utlån og plasseringer, og bankens renteutgifter til innskytere og långivere. I tillegg kan banken ha inntekter av handel med valuta og verdipapirer, av garantier gitt til kunder, av eiendomsmegling o.l. På den annen side har banken kostnader: lønn til de ansatte, husleie og andre driftskostnader. Differansen mellom inntekter og kostnader utgjør driftsresultatet.

For å komme frem til bankens årsresultat må driftsresultatet reduseres med tapsavsetninger. Disse skal foretas etter myndighetenes regler og dekke konstaterte og påregnelige tap på bankens utlån og plasseringer. Når banken har overskudd, kan dette pløyes tilbake i banken (fondsopplegg) eller utbetales som utbytte til eierne (aksjonærer og eiere av grunnfondsbevis). Hvis resultatet er negativt, vil eierne vanligvis ikke få utbytte, og tapet må dekkes ved å tære på opplagte fonds.

Alt om Penger, Økonomi, og Lån: